Nynorsk

Jeg hadde en diskusjon med min søte kjæreste om noe her om natta.
Vi var dypt uenige.
Så.

Hvorfor er nynorsk viktig i norsk skole? Jeg kjenner at mitt forhold til nynorsk ikke er spesielt bra. Hvorfor bruke masse energi på å lære noe man uansett forstår, og som man antakelig aldri kommer til å bruke uansett? Jeg har aldri skrevet nynorsk siden jeg sluttet på videregående, og regner egentlig ikke med å gjøre det heller. Så hvorfor lærte jeg det? Jeg forstår det jo uansett, enten jeg hadde fått undervisning i det eller ikke... hvorfor ikke bruke tiden på noe mer fornuftig?

Regner med at det er andre som har ganske andre meninger, (blant annet krisoffer, hehe...)
Så jeg er klar for juling...
Hit me baby one more time!
Kom med argumenter...

Lykke

Hva skal til for at et menneske er lykkelig? Har en følelse av at de fleste som leser denne bloggen er enige i at det ikke har så mye med penger og materielle ting å gjøre. Men hvorfor er det da disse tingene vi higer etter hele tiden? Eller berømmelse, som kanskje er enda vanligere å ville oppnå. Kjenner på det selv. Vil gjerne blir sett opp til av andre musikere, gjenkjent av fremmede, skrive en autorgraf her og der...

Men er det lykke? Har alltid tenkt at den gangen jeg bare når målene mine kommer jeg til å bli lykkelig. Men jeg begynner å revurdere teorien min. Se på ca alle verdensidoler. De har nådd alt man kan nå, og jeg kan vel ikke tenke meg noe stusseligere enn mange av de folka. De som satte sin lykke i å oppnå, blir skuffet når de har oppnådd, og derfor tipper livet. Britney er vårt kroneksempel på akkurat dette. Og dette vil alle ha...?

Så altså. Hva gjør vi for ikke å havne i samme fella? For hvis ikke vi gjør noe aktivt, havner vi i den, tror jeg. Forslag?

Vestlig absurditet

En historie som illustrerer hvor sær tankegangen vår kan være.

En amerikansk turist på en strand i Mexico fikk se en innfødt fisker som lå lett henslengt og slappet av, og spurte hvorfor han ikke var ute og fisket. Fiskeren svarer at den fisken han trengte til seg selv og sin familie hadde han allerede fått, og at han derfor ikke så det nødvendig å fiske mer. Nå skulle han slappe av, leke litt med ungene, ta siesta med sin kone, og på kvelden skulle han sitte på puben med kompisene sine og spille gitar og fortelle historier.

- Jamen, sier amerikaneren, du burde fiske mer, slik at du kan selge fisken. Og når du har lagt deg opp nok penger kan du kjøpe deg en større båt som du kan få inn enda mer fisk med. Og når du har tjent enda mer penger kan du kjøpe flere båter med ansatte på, og lage din egen fiskeflåte. Etterhvert kan du flytte inn til en stor by og etablere et selskap og knytte kontakter slik at du kan tjene enda mer, og legge deg opp en riktig så pen sum.
- Hvor lang tid anslår du dette vil ta? spør fiskeren.
- Tja... en 10-15 år, trodde turisten.
- Og så da? Hva gjør jeg etterpå?
- Da selger du deg ut av firmaet, og bruker pengene til akkurat det du vil. Nyt livet! Fisk når du har lyst, bruk tid med barna, ta siesta med din kone, fest på kveldene...
- Slik som nå?

Sommerblogg

Da er det sommer, og bloggen er gjenåpnet. Jippi!!

Første tema kunne vært facebook og hvor mye bedre blogg er enn det, men siden jeg har anskaffet det selv føler jeg ikke jeg kan dømme det nok nord og ned til at jeg legger det ut her. Men halleluja for blogg.

Gakker er forresten fabelaktige dyr. Har sett ganske mange på nært hold de siste dagene, og det er rett og slett fabelaktig.

Tid...

Ny tur på biblioteket, og dermed nytt tema.

Tid.

Hva i hekken er tid? Er vår eksistens avhengig av tiden? Er tiden avhenig av oss? (dvs av materie) Er tiden lineær? Syklisk? Kan man snakke om "i går" eller "i stad," eller er tid til en hver tid samlet i øyeblikket "nå," slik at historien bare blir en slags "forberedelse" til "det nye nå?" Er tid bare et begrep vi har funnet på for å forklare fenomener? Kan man snakke om "nå," eller er ikke det en selvmotsigelse i og med at når man er bevisst på et øyeblikk, er øyeblikket allerede forbi? Har tiden en begynnelse, eller har den alltid vært? Har den en slutt eller vil den alltid vare?

mennesket befinner seg til en hver tid helt ytterst på tuppen av evigheten, i et punkt vi kaller tid. disse øyeblikkene satt etter hverandre, danner en slags linje vi kan kalle historien. når vi dør, ramler vi av denne linjen, og faller ned i det som viser seg å være en uendelig evighet...


(Dette er den filosofiske / vitenskapelige delen, jeg planlegger også en diskusjon rundt vårt forhold til tid, men jeg prøver å skille dem.)

Fri vilje?

Har vi fri vilje, dere? Vi sier jo at vi har det. Men vi kan ikke fly... ergo er vi begrenset, og viljen er innsnevret til fri vilje innenfor "mulige ting." Ok. Men den er fortsatt fri. Vi kan gjøre hva vi vil innenfor gitte rammer. Men hva om det også er fri vilje innenfor "mulig fri vilje," på samme måte som innenfor "mulige ting?" At vår frie vilje er begrenset av noe som ligger utenfor vår bevissthets grense, og som vår "frie tanke" ikke kan nå? Vi har fri vilje, men bare innenfor den frie viljens gitte rammer? Og er den da fri? Kan vi egentlig tenke hva vi vil, eller kan vi bare "tenke det som er mulig å tenke?" Og er dette en begrensning, eller er det "å tenkte det som er mulig å tenke" så langt man kan komme i forhold til fri vilje? Æææææææ....!?!

Ok... det er seint, og jeg har nettopp lest om dette i min filosofi. Og ja, det kan godt hende at neste gang jeg leser dette så sletter jeg hele innlegget fordi det er for høytsvevende. Men akkurat nå er det dette som suser rundt i mitt forvirrede gakke-hode....

Det handler om Jesus

Leste en blogg av David Åleskjær i dag, og digget det jeg så.
Les du også!

Hørte også en tale av Bono, og digget det jeg hørte.
Hør du også!